TILBAKE

Narkotika-avhengighet – en sykdom

Jeg har snart jobbet i Gatemagasinet Asfalt i ett år. Det er egentlig noe alle journalister burde gjøre, i en eller annen form. For de historiene du får høre, og de menneskene du blir kjent med, er unike.
Tekst:
Håkon Jonassen Norheim
/
Foto:
Håkon Jonassen Norheim
/
23/1/24

Og det dette året har lært meg, er at vi alle er mennesker. Det finnes ikke noe «oss vanlige», og «de», de som ruser seg.

Vi er alle likestilte.

Det jeg også har sett, er at narkotikaavhengighet er en sykdom. Ja, man velger selv å bruke narkotika. Man har selv en gang tatt valget om å ta den dosen med speed, det trekket med cannabis eller det skuddet med heroin.

Men når man lever med og prater med mennesker som er rus­avhengige, ser man at det er mer bak historien enn bare et dårlig valg. Mange sliter med en vond barndom. Andre har vokst opp med å føle seg anner­ledes. Mange har fått påvist ADHD i voksen alder, og har hele livet gått og kjent på en uro. Den uroen har blitt dempet av rus. Mens andre kanskje har vokst opp med en usikkerhet, og havnet i feil miljø.

En fellesnevner er ofte at de har følt seg utenfor. At de har trengt noe som døyver vonde minner. Noe som hjelper på det tøffe de har opplevd.

Det finnes mange svar på hvorfor man begynner med narkotika. Men det jeg har sett, er at når man har vært rusavhengig et helt liv, så er narkotikaen en medisin. Om man ikke får det narkotiske stoffet, kan man i verste fall bli alvorlig syk. Vi var, i forrige nummer, med Roger Guttormsen rundt i Haugesund.

Livet hans var et kaos. Det var et konstant jag. En uro. En jakt på å få tak i narkotika, slik at han ikke skulle bli dårlig. Slik er det for mange.

Mange ser på disse menneskene som «de andre». Som uten­for­stående. Som skitne og ekle. Men dette er mennesker, som har en historie å fortelle, akkurat som deg og meg. Mange andre mennesker er også avhengige av medisiner for å klare seg gjennom livet. De får disse på blå resept.

Mens de rusavhengige må stresse, lete. For å få tak i de medisinene som er nød­vendige for at de skal klare seg gjennom livet.

Jeg har selv vært usikker på om en avkriminalisering av narkotika er veien å gå. Men etter dette året har jeg i alle fall blitt sikker på at det er veien å gå for de menneskene vi treffer hver dag. For, for disse menneskene er narkotika en medisin. Og i Norge burde det ikke være slik at mennesker skal straffes for å medisinere seg.

Les hele saken i Asfalt
#2 2021