Kompasset i Sandnes

I Sandnes tilbys gratis terapi og rådgivning til unge mellom 14 og 35 år som har vokst opp med foreldre med alkohol- eller andre rusproblemer. 

Illustrasjonsbilde fra Blå Kors/Bjorn H. Stuedal

Illustrasjonsbilde fra Blå Kors/Bjorn H. Stuedal

Tekst: Marianne Bergseth

– Kompasset er et lavterskeltilbud rettet mot barn og unge i alderen 14-35 år, som har vokst opp i en familie med alkohol- eller andre rusproblemer. I 2016 hadde vi nesten dobbelt så mange henvendelser som i 2015 og vi ser de samme tendensene i år, forteller Håkon Hauge Johnsen, avdelingsleder og psykologispesialist.

Han forklarer at de fleste som kontakter Kompasset allerede har fått noe hjelp innen psykisk helsevern, men ikke nok.

– Mange bruker blant annet fastlegen eller helsesøsteren på skolen sin og blir deretter henvist videre. Men ofte er det omfattende å få den nødvendige oppfølgingen man trenger og det kan være lang ventetid.

Hittil har lavterskeltilbudet til Blå Kors hjulpet over 500 unge, bare i Sandnes. Kompasset har også avdeling i Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø og Lillehammer. 

– Dette er en gruppe som er vanskelig å få tak i fordi de har vært vant til å sette seg selv i andre rekke. De er mer opptatt av å hjelpe andre enn seg selv. Hos oss er det de det handler om, og det er deres behov vi snakker om.

Håkon Hauge Johnsen er avdelingsleder og psykologispesialist ved lavterskeltilbudet Kompasset i Sandnes. Et tilbud for de mellom 14 og 35 som har vokst opp med foreldre med alkohol- eller andre rusproblemer. Foto: Blå Kors

Håkon Hauge Johnsen er avdelingsleder og psykologispesialist ved lavterskeltilbudet Kompasset i Sandnes. Et tilbud for de mellom 14 og 35 som har vokst opp med foreldre med alkohol- eller andre rusproblemer. Foto: Blå Kors

Alle som ønsker det kan enten ringe, sende mail eller komme innom avdelingen på Sandnes, der de får tilbud om individuell rådgivning og behandling, eller i grupper, avhengig av hva de selv ønsker.

– Uten å ha markedsført oss noe særlig merker vi stor pågang bare på grunn av jungeltelegrafen. De som har vært her forteller det gjerne til venner og familiemedlemmer, som også kan ha godt av å prate med oss. 

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet lever over 90 000 barn og unge under 18 år i hjem der alkohol går vesentlig ut over det daglige funksjonsnivået. 

– De fleste som kommer hit har ventet lenge med å gjøre det. Det sitter ofte langt inne å kontakte oss fordi mange tenker at deres problemer ikke er store nok.

Johnsen opplever at mange føler at de ikke fortjener hjelpen og at andre trenger den mer enn dem.

– De har vært vant til at problemer bagatelliseres og dermed har det ofte ført til at de er usikre på seg selv og egne følelser. Her deles mange ulike historier og alle som har opplevd rusproblematikk i oppveksten i ulik grad får hjelp hos oss. 

Johnsen legger til at selv om det er en stor grad av arvelighet når det gjelder rusproblemer er det hovedsakelig de som er forsiktige med alkohol som kommer til Kompasset. 

Kompasset ligger sentralt til i i Langgata 10 i Sandnes. 

Kompasset ligger sentralt til i i Langgata 10 i Sandnes. 

– En del av de som kommer hit er bekymret for sitt eget forhold til rus og frykter samme utvikling. Oftest kommer unge som er i en overgangsfase, som går inn i et nytt parforhold eller som får barn. Det kan være spørsmål som "Hvordan kan jeg bli en god mor når ikke min var det?". Vi tilrettelegger så godt vi kan og tilbyr altså gruppesamtaler. Blant annet har vi en gruppe for mødre. 

Mange av de som kommer til Kompasset har altså ifølge Johnsen forklart at de allerede har vært innom psykisk helsevern, men at de der ikke nødvendigvis har fått den oppfølgingen de har hatt behov for. Ettersom alle behov er forskjellig tilbys derfor også ulik behandling. 

– Hos oss skal alle få den hjelpen de trenger, hverken mer eller mindre. Tre til åtte samtaler er det vanligste, men noen trenger mer og andre trenger mindre. Det kan også være at de har vært hos oss og kontakter oss igjen noen år senere. Vi er fleksible i vårt tilbud og tilrettelegger så godt vi kan. Noen kommer også hit med en venn eller sammen med søsken. Hos oss finnes det et godt tilbud for alle. 

 

 

Vi spør, Pia svarer

Pia Tjelta trives best rundt mennesker som får henne til å le, og hvor hun ikke trenger å late som.

Tekst: Jorunn Busk Foto: Arild Østin Ommundsen, fra filmen «Now it´s dark.»

: Hva betyr vennskap for deg?

– Vennskap betyr i grunnen alt for meg, og en sann venn vil man gjøre alt for og regne med at den vennen vil gjøre alt for deg også. Altså hva som helst. 

 

: Hvilke kvaliteter ser du etter i en god venn?

– De kvaliteter man ikke kan forvente av en bekjent, at de er helt ærlige og at de slipper det de har i hendene om du skulle trenge dem. I tillegg trives jeg best rundt mennesker som får meg til å le og som lett lar seg begeistre. 

– Jeg ser kanskje etter noen det er lett å prate med fordi det finnes en åpenhet der. Jeg er ikke så glad i måtte late som. Så jeg har vel sett etter folk som oppleves sanne. 

 

: Skuespiller Janne Formoe og magasinprofil Vanessa Rudjord har flere ganger proklamert sin venninnekjærlighet til deg offentlig. Hvordan synes du det er å få nære venner, siden du er en person som til stadighet er i medienes søkelys?

– Jeg opplever ikke det som et problem. De nære vennene jeg har, har jeg hatt siden før vi fylte tjue – og noen av dem enda lenger. 

 

: Opplever du ofte at folk vil bli venn med deg fordi du er kjent, og på hvilken måte merker du det i så fall?

– He-he, nei absolutt ikke. Det eneste jeg kan oppleve at noen mennesker kanskje er nysgjerrige, og det synes jeg bare er hyggelig. 

 

: Har du blitt venn med noen du aldri trodde du skulle like? I så fall hva skjedde?

– Hm... Nei. Jeg har hatt ganske god intuisjon når det gjelder hvem som ble mine nære, og felles for de alle er at det har fantes en umiddelbarhet i våre første møter, og en selvfølgelighet over det. 

 

: Har du noen gang ”slått opp” med en venn?

– Nei. Det har jeg heldigvis ikke trengt å gjøre. 

 

: På hvilke måter er du en god venn?

– Jeg tror jeg er en god venn fordi jeg mener vennskap er utrolig viktig. Kanskje viktigst av alt. Det er de bærekraftige relasjonene man bygger, som blir livsgrunnlaget vårt. 

 

: Når for eksempel skuespilleren Gwyneth Paltrow skriver til deg i sosiale medier og roser kjolene dine, er det vennskap? Meldingen ”i love YOU” fremstår jo veldig personlig.

– Haha, nei det er ikke vennskap. Det er en morsom gest. Ikke noe mer. 

Det gjærer i øst

På Fermenten i Stavanger øst er de i gang med en ny æra av matlaging. Her vil de ta tilbake de lokale sesongvarene, og gamle tradisjoner for bevaring av mat. Krokete grønnsaker er hjertelig velkomne. 

Tekst: Jorunn Busk Foto: Marius Vervik

I de gamle lokalene til Mathallen i østre bydel i Stavanger syder og bobler det i grønnsaker til gjæring, melk behandles og modnes til herlige oster, øl og kaffe brygges og te trekkes. Her holder «Fermenten» til, en samlebetegnelse for seks bedrifter som har tatt tilbake gamle mattradisjoner.

– Hvis du ser på tallene, så er det ingen segmenter innen mat som vokser så mye som det vi driver med. Ost og grønnsaker får støtte fra landbruksdepartementet, noe vi ikke kunne forventet for ti år siden, sier Lise Brunborg som driver Stavanger Ysteri, en av bedriftene på Fermenten.

NRK-programmet «FBI redder høna» i januar sparket liv i debatten om hva vi skal gjøre med krokete gulrøtter, og høner – som ingen lenger vil ha til middag. Bedriftene på Fermenten mener selv de representerer en motpol til matsvinn og langreiste råvarer, og starten på at mange forbrukere har begynt å tenke annerledes.

Alle produktene som lages på Fermenten, selges også her. Flere av bedriftene selger også varene sine andre steder i landet.

Meieriteknolog og ysteri-gründer Brunborg kjøper økologisk og upasteurisert melk direkte fra en lokal bonde. Dette er melk som ikke er varmebehandlet, og den er dermed ikke for salg til vanlige forbrukere.

– Forskerne ser jo nå at de gamle teknikkene som ble brukt i matproduksjonen gjorde at vi laget mat som var lettere for kroppen å ta opp. Nå spiser vi steril mat, og industrien går så raskt at vi ikke klarer å se at vi faktisk gjorde noe lurt før i tiden, mener Brunborg.

Nå er vi vant til å finne eksotiske råvarer i butikkene hele året.

– Før var det ikke slik, og mange glemmer de herlige sesongvarene som dyrkes i Norge. Som grønnkål, poteter, gulrot – og ikke minst kålrabi som er proppfull av C-vitaminer. Hvorfor ikke spise den i stedet for en appelsin, spør Brunborg.

Fermentering av mat var en vanlig måte å konservere mat før kjøleskapet kom, kan Fermenten-driverne fortelle – men du må flere generasjoner tilbake. I hyllene på Fermenten finner du i tillegg til melkeproduktene, glass med surkål i forskjellige utgaver, samt en variant kalt kimchi. Disse inneholder naturlige melkesyrebakterier som skal være gode for tarmsystemet.

– Mange lurer på hva de skal gjøre med maten vi selger her, og hvordan de skal bruke den. Så vi driver mye opplæring, sier May Tone Johnsen fra bedriften Eimealt.

Det er Eimealt som står for surkålen, samt drikken kombucha. En fermentert te som de senere årene har blitt veldig populær både i Norge og utlandet.

– Når det gjelder matsvinn, så skjer det meste svinnet før grønnsakene kommer til oss. Vi i Eimealt kjøper grønnsaker fra grossist som allerede har hevet ut de krokete gulrøttene. For oss spiller det jo ingen rolle om de er krokete eller rette, for de skal raspes og kuttes i småbiter uansett, sier Johnsen.

Kinakål som brukes til koreansk kimchi kommer dessuten individuelt pakket i plast.

– For oss er jo det helt unødvendig, og det skaper bare mer arbeid når vi må ta av plasten på hvert enkelt kål, sier Johnsen.

I tillegg til ost og grønnsaker, er Fermenten også tilholdssted for MrNorman Bryggebutikk, som drives av Craig Norman, samt kaffeprodusenten Lervig Kaffe. En gang mellom mai og september flytter også bakeriet Jakobs Brød inn i lokalene.

– Her skal vi skape en smeltedigel av fermentering når vi er ferdige, slår Craig Norman smilende fast.

Norman arbeider for tiden med å få på plass et bryggeri, som skal stå ferdig til juni.

– Vi selger ingredienser til hjemmebrygg, og holder kurs i brygging. Hjemmebrygg av øl og sider tar helt av, og de som har begynt å brygge fatter også ofte interesse for de andre produktene vi har her og ønsker å lage sin egen yoghurt eller annen mat, sier han.

– Den oppmerksomheten som er rundt norsk ost for tiden er helt fenomenal!
— Gunnar Waagen, styreleder i Norsk Gardsost.

Gunnar Waagen er styreleder i foreningen Norsk Gardsost, som jobber for bevaring og videreutvikling av norske tradisjoner for håndverksmessig foredling av melk. Han synes vi nå opplever et fantastisk oste-eventyr i Norge.

– Den oppmerksomheten som er rundt norsk ost for tiden er helt fenomenal, sier han.

Waagen synes det er mange paradokser når det kommer til matprodusering, og at mange små produsenter har hatt det vanskelig fordi de har fått for strenge krav til pris og leveringsdyktighet. Nå er det dog i ferd med å løsne.

– Det å være i stand til å få opp mattrendene som forbrukerne hiver seg på ved å produsere norske varer er kjempepositivt. Jeg opplever at den norske forbrukeren er glad i alle som vil være med å se på et alternativt matmarked. Dette er ekte mat, slår han fast.

Emballasjen på produktene bidrar både til at grønnsaker blir spist opp, samt holde på kvaliteten, ifølge Bamas informasjonssjef Hanne Linnert.

– Emballasjens viktigste oppgave er å ivareta kvaliteten, og unngå at produktet tørker inn slik at svinnet reduseres fra innhøsting, under transport og helt frem til det øyeblikket produktet blir spist eller bearbeidet. Dette gjelder også kinakål, og gjelder enten det selges til butikker eller bedrifter, sier Linnert.

Krokete gulrøtter og små løk blir altså brukt ifølge Bama, blant annet i ferdigsalater, grønnsak-wok, rotmos og fløtegratinerte poteter.

– Volumet av «usorterte produkter» i ferskforedlede varer er tredoblet de siste årene. Det som ikke kan benyttes i produksjon går til dyrefor, framholder Linnert.

 

 

Holder åpent i sommer

I fjor var salgskontoret til Asfalt i Stavanger sommerstengt, men til stor glede for mange ivrige selgere holder Ester F. Aasland fortet i år. 

 

Tekst og foto: Marianne Bergseth

– Jeg er sosionomstudent og har vært i praksis her hele vårsemesteret. Nå skal jeg jobbe her de neste to ukene, sammen med mange engasjerte frivillige. Det gleder jeg meg veldig til, forteller Aasland. 

Hun er sosionomstudent ved UIS og har dette vårsemesteret hatt praksisplass ved salgskontoret i Stavanger. Nå skal den blide jenta fra Bergen sørge for at Asfalt-selgerne ikke kommer til stengt dør i sommer. 

– Det blir veldig kjekt, det er mange hyggelige mennesker her. 

Tidligere intervju med Aasland finner du her

At kontoret i år holder åpent betyr mye for Asfalt-selger Gisli. Han ønsker nemlig å jobbe så mye som mulig i sommer. 

– Jeg har akkurat kommet ut fra behandling og er klar for å jobbe. Å selge Asfalt er en stor del av aktivitetsplanen min, så da er det godt at det holdes åpent her. 

Kontaktinfo og åpningstider ved alle våre salgskontorer finner du her

 

LÆRT MYE PÅ EN UKE

Politiker Eirik Faret Sakariassen har tilbrakt uken hos Gatemagasinet Asfalt, og fått seg noen aha-opplevelser. 

MASKOT: Her viser Eirik Faret Sakariassen (SV) stolt frem nyeste utgave av Asfalt med en av byens beste selgere, forsidepiken Gunda. 

MASKOT: Her viser Eirik Faret Sakariassen (SV) stolt frem nyeste utgave av Asfalt med en av byens beste selgere, forsidepiken Gunda. 

Tekst og foto: Jorunn Busk. 

Hver sommer de seneste årene har Eirik Faret Sakariassen (SV) tilbrakt en uke i hospitering forskjellige steder i kommunen. Dette året falt valget på Gatemagasinet Asfalt, i tillegg til flere tiltak hos Kirkens Bymisjon.

– Målet har vært å se andre sider av livet enn min egen, og se det med øynene til de som har det vanskelig. Vi har dessuten hatt et ruspolitisk skifte i SV som vi har brukt mye tid på, sier Faret Sakariassen.

Han fikk seg noen overraskelser underveis i uken.

– Åpenheten her overrasket meg. Folk har delt og fortalt både rushistorier og annet, og vært veldig imøtekommende. Jeg trodde det skulle ta lenger tid å komme inn i miljøet, men det gikk veldig fort, sier han.

Politikeren lover han skal ta med seg erfaringene og innspillene han har fått denne uken videre i politikken. Tingene han har opplevd mener Faret Sakariassen det ikke går an å lese seg til gjennom saksdokumenter eller artikler.

– Vi gjør jo ofte vedtak som påvirker denne gruppen, så det er fint å få høre hvordan tingene egentlig er på innsiden. Jeg har vært ute både med Gatepresten, Gatejuristen, arbeidstiltaket Jobb1 og tillitsperson. Det har gitt meg veldig mye, understreker han.

MER ENN BARE SYKLER

Ved sykkelverkstedet «Paahjul» handler det ikke bare om å skru sykler. Det har blant annet hjulpet tidligere rusavhengige Vegard Dyrnes tilbake i arbeidslivet, og nå har han fått fast jobb. 

POPULÆRT I ROGALAND: «Paahjul» er et sykkelverksted og en arbeidsplass for personer med tidligere ruserfaring på vei mot en rusfri hverdag.Det er Kirkens Bymisjon som står bak «Paahjul» og har etablert to av tre avdelinger i Rogaland: en ved siden av jernbanestasjonen i Stavanger og en på Hinna, ved Viking stadion. Den tredje avdelingen er i Oslo. 

POPULÆRT I ROGALAND: «Paahjul» er et sykkelverksted og en arbeidsplass for personer med tidligere ruserfaring på vei mot en rusfri hverdag.Det er Kirkens Bymisjon som står bak «Paahjul» og har etablert to av tre avdelinger i Rogaland: en ved siden av jernbanestasjonen i Stavanger og en på Hinna, ved Viking stadion. Den tredje avdelingen er i Oslo. 

Tekst: Marianne Bergseth

– Jobben min ble lagt ned, og det er ikke sunt å gå arbeidsledig. Jeg har vært tungt inne i rusmiljøet, men ville ut. Hos «Paahjul» fikk jeg en ny start, ikke bare noe å fylle dagene med, men et helt støtteapparat, forteller Vegard Dyrnes. 

Han roser arbeidsmiljøet, og synes tilretteleggingen er god.

– Det blir noen besøk til ansvarsgrupper, lege, NAV og lignende - og da er det godt å være et sted der det er forståelse for at det kan gå litt tid til det. Her har jeg fått oppfølging og det har hjulpet meg veldig, sier han.

Han er utdannet murer, og kommer opprinnelig fra Kristiansund. Nå har han vært hos Paahjul i et år, som har vært et springbrett til fast jobb. Denne sommeren reiser han tilbake til hjembyen for å begynne i fast jobb som murer for Kristiansund kommune. 

– Det gleder jeg meg veldig til, og det skal bli godt når alt er på plass. Jeg har fått jobb, men må finne bolig. Jeg har førerkortet for motorsykkel, men holder nå på å ta førerkortet for bil. Det er mye som må ordnes før flytting i sommer, men jeg ser lyst på det som kommer og gleder meg, sier han.

FLYTTER HJEM: Vegard Dyrnes har vært hos «Paahjul» i et år, men flytter nå tilbake til Kristiansund der han har fått fast jobb. 

FLYTTER HJEM: Vegard Dyrnes har vært hos «Paahjul» i et år, men flytter nå tilbake til Kristiansund der han har fått fast jobb. 

Det var Kirkens Bymisjon som startet «Paahjul», et sykkelverksted og arbeidsplass for personer med ruserfaring som er på vei mot en rusfri hverdag. I dag finnes «Paahjul» i Oslo, på Hinna og i Stavanger sentrum.

Danske Søren Andreassen lærer opp alle som kommer til avdelingen på Hinna. Han jobber 50 prosent som mekaniker, og 50 prosent som sosionom. 

– Jeg jobbet med sykler i Danmark, og da jeg så denne stillingen bare måtte jeg søke. Jeg er selv tidligere rusavhengig, noe som kommer godt med i en sånn type stilling, sier han. 

Han har nå jobbet hos «Paahjul» i over to år, og ser at tiltaket fungerer. Både for butikken, og for menneskene bak. 

– Det finnes ikke så mange tiltak for de som veldig gjerne vil være rusfri, men som sliter med å bli det. «Paahjul» er ikke så firkantet. Når du jobber her, viser initiativ og har lyst til å lære, så får du en sjanse til hvis du skulle ha en sprekk. Vi kaster deg ikke ut. I tillegg er vi et støtteapparat, vi blir med både på ansvarsgrupper og NAV-møter og er en del av deres team, hvis de ønsker det. 

JOBB MED MENING: Danske Søren Andreassen elsker jobben sin ved sykkelverkstedet «Paahjul».  Her gjør han mer enn å bare skru sykler. 

JOBB MED MENING: Danske Søren Andreassen elsker jobben sin ved sykkelverkstedet «Paahjul».  Her gjør han mer enn å bare skru sykler. 

 

 

 

Innviet trykkerimaskin med Asfalt

Det nyeste nummeret av Gatemagasinet Asfalt var det første som kom ut da Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H) satte i gang Kai Hansen Trykkeris splitter nye trykkerimaskin. Denne skal sikre bedriften for fremtiden.

TRYKKER ASFALT: Ordfører Christine Sagen Helgø åpnet markeringen av den nye investeringen til Kai Hansen Trykkeri. Først ut av trykkerimaskinen var det nyeste nummeret av Asfalt. 

TRYKKER ASFALT: Ordfører Christine Sagen Helgø åpnet markeringen av den nye investeringen til Kai Hansen Trykkeri. Først ut av trykkerimaskinen var det nyeste nummeret av Asfalt. 

Tekst: Marianne Bergseth Foto: Jorunn Busk

I dag torsdag viste de stolt frem sin nye investering Roland Evolution 708 på Kai Hansen Trykkeri på Forus. En topp moderne trykkerimaskin som er den eneste i sitt slag i verden, og som det kun finnes ett eksemplar av i Skandinavia.

Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H) innviet maskinen, og fikk æren av å trykke på knappen som satte den i gang. Hun hadde mye ros til trykkeriet for å ha tatt en investering som den nye maskinen er, og mener Kai Hansen med dette viser samfunnsengasjement. Mange mediebedrifter velger i dag å trykke produktene sine utenfor både Rogaland og Norge, og i dag er Kai Hansen Trykkeri ett av kun to gjenværende trykkerier i hele fylket. Gatemagasinet Asfalt trykkes fortsatt på Forus.

SNART I SALG: Neste uke kommer Asfalt 4 ut.

SNART I SALG: Neste uke kommer Asfalt 4 ut.

– Vi trenger optimisme og ikke minst trenger vi et variert næringsliv. Det er dere med på å skape. Jeg vet hvor opptatt dere er av å skape arbeidsplasser, og at dere satser på de unge. Vi trenger minst 10.000 nye arbeidsplasser innen 2020, og skal vi lykkes med det så må vi videreutvikle de eksisterende selskapene og næringene. Med denne maskinen så har dere investert i fremtiden, mener Sagen Helgø.

Markedskonsulent Trond Aril Espedal hos Kai Hansen er glad for å kunne fortelle at det første som kommer ut av Roland Evolution på åpningsdagen er det nyeste nummeret av Gatemagasinet Asfalt.  

– Det handler om kvalitet, men i tillegg har vi også et samfunnsansvar. Stadig flere i Norge ønsker seg nå topputdannelse, men hva med de som ikke ønsker det? Det bør kunne være et jobbtilbud for alle. Vi bør ikke fortsette å sende arbeid ut av landet når vi må verne om samfunnet vårt. Vi må både skape og bevare arbeidsplasser, sier han.

Det nye nummeret av Gatemagasinet Asfalt kommer i salg neste uke!

Norge delte ruserfaring med hele verden

Trond-Arne Ausdal representerte Rogaland på en stor, internasjonal ruskonferanse i Canada i mai. 

PÅ TUR: Her er proLARs representanter Ronny (t.v), Ole Jørgen og Trond-Arne på plass utenfor konferansesenteret i Montreal.

PÅ TUR: Her er proLARs representanter Ronny (t.v), Ole Jørgen og Trond-Arne på plass utenfor konferansesenteret i Montreal.

Tekst: Jorunn Busk Foto: Trond-Arne Ausdal

I midten av mai satte tre representanter fra brukerorganisasjonen proLAR avsted til konferansen HR17 i Montreal, Canada. Blant dem var Trond-Arne Ausdal fra Rogaland.

– Noe av det som gjorde mest inntrykk var selve landet. Det dør over 2000 personer årlig av overdose der borte, og i noen byer var det så mange som fire i døgnet. Det synes jeg er ganske drøyt, forteller Ausdal.

HR står for ”harm reduction conference” eller skadereduksjonskonferansen, som holdes på verdensbasis annethvert år. Her snakkes det blant annet om hvordan forebygge overdoser.

Representantene fra proLAR var invitert til konferansen for å legge frem en brukerundersøkelse om legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

Organisasjonen proLAR jobber for å få brukere til å lykkes i LAR-behandling, gjennom blant annet støttegrupper og veiledning.

– Mange andre hadde også blitt invitert til å vise fram hva de jobber med, så det var kamp om oppmerksomheten. Vi hadde litt folk innom vår stand og fikk litt spørsmål, så vi er fornøyde med det, sier Ausdal.

Til tross for at det er mye vi kan bli bedre på i Norge, mener Ausdal det også gjøres mye riktig innen skadereduksjon og forebygging av overdoser.

– Jeg har tidligere drevet med rus ganske lenge. Da jeg begynte skammet jeg meg over det jeg gjorde, for jeg følte meg på utsiden av samfunnet. Da valget om å ruse seg først var tatt hadde du liksom ingen rett til å mene noe, for det var din egen feil. Nå er det helt annerledes, og vi sitter i forskjellige utvalg og blir lyttet til. Norge er veldig bra sånn sett, for i mange land er det helt grusomt å være rusavhengig, sier han.

Foruten å delta på konferansen, tilbrakte følget tid med å utforske lavterskeltilbud i Montreal og se hvordan ting fungerer utenfor Norges grenser.

– Det var veldig spennende å se hva slags tilbud de har. Det skjer mye bra i Canada, slår Ausdal fast.

SPRØYTEBUSS: En mobil sprøytebuss hvor brukerne kan hente utstyr imponerte proLARs utsendte.

SPRØYTEBUSS: En mobil sprøytebuss hvor brukerne kan hente utstyr imponerte proLARs utsendte.

SPENNENDE: Montreal var en spennende by, syntes nordmennene.

SPENNENDE: Montreal var en spennende by, syntes nordmennene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kjetils bilder er utstilt hos Stavanger museum

I dag åpnet utstillingen Stavanger museums fotoprosjekt #museumsfoto. Her har Asfalt-selger  og hobbyfotograf Kjetil Fredrik Knudsen dokumentert Stavanger by gjennom sine egne øyne.

Det er en fornøyd hobbyfotograf som får bildene utstilt hos Stavanger museum. FOTO: Hanne Høyland

Det er en fornøyd hobbyfotograf som får bildene utstilt hos Stavanger museum. FOTO: Hanne Høyland

Tekst: Hanne Høyland

Oppdraget har han fått av Trude Eriksen, som er konservator for avdeling for kulturhistorie. Utstillingen skal vise Stavanger i bilder fra gamle dager og fram til i dag. Kjetils bidrag skal være med å skildre hvordan Stavanger er gjennom innbyggernes øyne i 2017.

Alle kan bidra til utstillingen ved å laste opp sine bilder på Stavanger museum sine nettsider, men alle grupper er ikke like lette å få tak i, ifølge konservatoren.

– Det er viktig å favne alle mennesker som bor i byen. Vi ser at det ofte er enkelt å få inn bidrag fra dem som bruker museet aktivt. Derfor har vi kontaktet Hero, Kirkens Bymisjon og Gatemagasinet Asfalt.

– Kjetils bidrag har stor betydning for samlingen vår. Han forteller om en annen virkelighet enn det vi kunne dokumentert selv, sier hun.

Hovedpersonen selv er svært fornøyd med å kunne bidra.

– Jeg synes det er kjempebra at jeg får denne muligheten, men det blir bare en liten del av mitt Stavanger. Skulle vi dokumentert alt ville det tatt månedsvis, sier han med glimt i øyet.

Følg Gatemagasinet Asfalt på Snapchat

Nysgjerrig på hvordan hverdagen vår er? Da bør du følge gatemag-asfalt på Snapchat.

Scan snapchatkoden over!

Scan snapchatkoden over!

Tekst: Hanne Høyland

Det er primært salgsleder Tom Erik Eltervåg som kommer til å snappe fra Asfalts salgskontor i Stavanger, drevet av Kirkens Bymisjon. 

– Vi kommer til å vise hverdagslivet på salgskontoret i Stavanger, og på den måten gi et innblikk i hva vi holder på med, forklarer Tom Erik. 

Med det håper han å nå den yngre garden.

– Håpet er at også de vil kjøpe Asfalt, sier han.

Scan snapchatkoden, eller legg oss til på gatemag-asfalt.

=Oslo samler Norden til gatemagasinkonferanse

Norden lærer av hverandre under årets INSP konferanse, som tidligere bare har inkludert norske gatemagasin.

Tekst og foto: Hanne Høyland

I dag har de ulike magasinene lært hverandre bedre å kjenne gjennom presentasjoner fra hvert enkelt magasin. I Danmark og Sverige har gatemagasinene og gateavisene holdt på i over 20 år, som er en del lengre enn i Norge. Først ut i Norge var =oslo i 2005, mens Asfalt ble etablert i 2009. De skandinaviske magasinene i Norden har ulike måter å driftes på. Hus forbi i Danmark er for eksempel mye mer styrt av selgerne, enn gatemagasinene i Norge, mens gatemagasinet Faktum i Göteborg selger tilleggsprodukter, som kalendere og bøker til nesten hver utgave, for å nevne noe. Dermed vil det nok bli utvekslet mye nyttig erfaring i Oslo gjennom disse dagene.

Nå blir det YouTube og surfing

Salgsleder Tom Erik Eltervåg har ordnet PC til Asfalt-selgerne på salgskontoret i Stavanger.

"Nippe" er fornøyd med til tilbudet og benyttet anledningen til å se på YouTube.

"Nippe" er fornøyd med til tilbudet og benyttet anledningen til å se på YouTube.

Tekst og foto: Hanne Høyland

– Dette er helt enormt, sier Nippe mens han ser "Ghost rider" på YouTube.

– Der jeg bor har vi ikke tilgang til Wifi, så da kan jeg sjekke ting her, sier han.

Det er salgsleder Tom Erik Eltervåg som kom på ideen. 

– Jeg synes de skal ha et tilbud som dette, da kan de komme innom og sjekke ting, og lære samtidig. Du vet, det er ikke alle som er like flinke som Nippe, noen kommer seg ikke inn på Finn.no engang, forklarer han.

Skjermen har han funnet hjemme og Kirkens Bymisjon stiller med PC.

Hils på Gatemagasinet Asfalts nye redaktør

Vi i Gatemagasinet Asfalt legger om strukturen og ansetter ny daglig leder, mens tidligere redaksjonsleder Jorunn Busk blir redaktør.

Tekst og foto: Hanne Høyland.

– Det er en stor ære å bli spurt, og jeg er veldig takknemlig for muligheten. Jeg gleder meg veldig til virkelig å ta fatt på jobben, og videreføre det gode arbeidet som allerede er gjort med å lage et kvalitetsmagasin som faktisk blir tatt ut av plasten – og som folk ser fram til å lese. 

: Hva vil dette bety for Gatemagasinet Asfalt?

– Det betyr at vi nå får en skrivende redaktør, og at redaksjonen blir mer fristilt fra administrasjonen. I praksis endrer det ingenting for bladets innhold og profil, sier Jorunn Busk.

Gatemagasinet Asfalt kommer fortsatt til å bestå av tre årsverk, og ha seks utgivelser i året. Tidligere har daglig leder hatt rollen både som redaktør og daglig leder, men til våren reiser Kristin Hofsli til Oslo hvor ny jobb venter i Nettavisen. Dermed vil den nye daglige lederen som blir ansatt denne våren kun ha ansvar for den daglige driften. Avgjørelsen er tatt av styret etter ønske fra Kristin Hofsli, som sitter som daglig leder ut oppsigelsestiden.

– Hos oss handler alt om godt samarbeid, hvor alle bidrar med sine styrker. Dette gjelder også når det kommer til måten vi er organisert på – med outsourcing av salgsapparat og siste del av produksjonen. Vi har en sterk redaksjon, og har over tid sett at det var sunt å skille de kombinerte stillingene. For min del er det selvfølgelig også betryggende å vite at videre drift og redaksjonelt innhold overleveres i trygge hender. Gatemagasinet Asfalt kan glede seg over en fremtid med tre driftige ansatte i spissen, sier Hofsli.  

Asfalt gjør som Willy Wonka

På fredag starter jakten – Finn gullbiletten!

Finn gullbilletten i Asfalts 3. utgave som er i salg fra 28. april, og vinn to festivalpass til festivalen Mablis i Vålandskogen 9.-10. Juni.

Det er totalt fem gullbilletter, som befinner seg i tilfeldige magasiner i hele Rogaland. Her har alle en sjanse! Hver billett får to festivalpass.

Asfalt-selger Reidar filosoferte med biskopen

– Vil du kjøpe Asfalt? var det første Reidar spurte biskop Ivar Braut om da han besøkte Asfalts salgskontor, før samtalen tok en dypere vending.

Reidar (t.v) og biskop Ivar Braut.

Reidar (t.v) og biskop Ivar Braut.

Tekst og foto: Hanne Høyland

Når Reidar er innom salgskontoret til Asfalt i Stavanger er det alltid mulig å slå av en interessant prat. Han er vår store tenker og kan mye om alt. Det fleipes ofte med at han er Asfalts professor, eller leksikon.
På salgskontoret har vi en tavle, og den er for tiden proppfull av vitenskapelige notater, gjort av Reidar, som tar for seg sammenhengen innen ulike filosofiske teorier. Og da passet det godt at biskopen kom på besøk for å se på de ulike tiltakene til Kirkens Bymisjon, der Asfalts salgskontor er en av dem.

Mange tanker samlet på en plass.

Mange tanker samlet på en plass.

– Reidar har tenkt mye, og han har mange glupe tanker. Jeg synes det er interessant å høre hva Reidar har å fortelle, sier biskopen.

Til tross for at det var det første Reidar spurte om, ble det ikke noe Asfalt-salg

– Nei, han hadde ikke kontanter eller Vipps, men for meg er det mye viktigere å få prate med deg, sier Reidar og ser på biskopen.

– Hvor pleier du å stå? Jeg kjøper av deg neste gang jeg ser deg, lover biskopen.

Reidar og biskopen i dyp diskusjon.

Reidar og biskopen i dyp diskusjon.

NRK ble med Jobb1 på dugnad

I forkant av NRK Rogalands kampanje «Hele Rogaland Rydder» fikk Kirkens bymisjons lavterskeltilbud Jobb1 besøk av NRK-lokalen da de skulle ut i Stavangers gater for å plukke søppel.

Journalist Johan Mihle Laugaland og hunden Leo (t.v) ble med Sissel og Kjetil på «plukken».

Journalist Johan Mihle Laugaland og hunden Leo (t.v) ble med Sissel og Kjetil på «plukken».

Tekst og foto: Hanne Høyland

«Ingen kan ta alt, men alle kan ta litt» er slagordet til NRK Rogalands rydde-kampanje med journalist Johan Mihle Laugaland i bresjen.

– I anledning ryddedagen er vi innom ulike positive tiltak som dette, sier Laugaland.

Jobb1 er et lavterskeltilbud i regi av Kirkens bymisjon for rusavhengige, der de to ganger i uken får mulighet til å tjene 50 kroner i timen, mot at de plukker søppel i Stavangers gater. Arbeidet starter på Asfalts salgskontor i Stavanger, hvor alle først spiser frokost sammen.

I dag er Laugaland og hunden Leo med på jobbtiltaket. Han får følge Asfalt-selgerne Sissel og Kjetil på ryddetokt.

– Nei se der! Det der er så typisk, sier Kjetil og peker på en full hundepose som er forlatt på brosteinen.

Kjetil og Sissel mener at flere hundeeiere kan bli flinkere til å kaste hundeposene sine i søppelet.

Kjetil og Sissel mener at flere hundeeiere kan bli flinkere til å kaste hundeposene sine i søppelet.

– I dag ser det ganske bra ut, sier Sissel entusiastisk, mens hun arbeider systematisk med søppelklypa.

Laugaland er opptatt av at flere skulle bidratt.

– Synes du ikke vi vanlige folk kunne gjort litt mer? spør han Sissel.

­– Jo, ikke sant! Stemmer hun i.

Så er det blodig alvor når gjengen skal direkte på radio.

– Jeg har en klar melding. Det burde vært flere søppeldunker i sentrum, men folkene fra Stavanger kommune er veldig flinke til å holde byen fin, sier Sissel.

Torsdag 27. april er den store ryddedagen og alle som ønsker kan bidra.

Hør radioinnsalget HER.

Sissel ønsker seg flere søppelbøtter i Stavanger sentrum.

Sissel ønsker seg flere søppelbøtter i Stavanger sentrum.