Selgermøte inspirerte til nytt dikt

– I møtet med hennes sårbarhet ble jeg svært berørt. Det inspirerte meg til å skrive et dikt, forteller Svein Erik Reienes.

 

INSPIRERT: Svein Erik Reienes ble svært berørt av et møte med en selger i Stavanger. Møtet resulterte i et dikt. 

INSPIRERT: Svein Erik Reienes ble svært berørt av et møte med en selger i Stavanger. Møtet resulterte i et dikt. 

Reienes kjøper alltid magasin av Asfalt-selgere, gjerne flere av hver utgave. Han skriver også dikt, gav i høst ut diktsamlingen «ordkollisjoner». Nylig kjøpte han bakeboka av en selger som gjorde stort inntrykk på han. Diktet deler han gjerne med Asfalts lesere: 

du solgte meg Asfalt
livet ditt va falt i grus

eg sa du va vakker
for øynene din strålte

eg leste livet ditt
i alt det du ikkje sa

du bar stoltheten med styrke
og eg følte meg ydmyk

med ditt liv og din visdom
så eg mitt liv på nytt

 

 

 

 

Roser av marshmallows

I en av oppskriftene i bakeboka som er i salg nå kom vi dessverre i skade for å skrive et par feil på s. 85. Derfor legger vi nå ut rett oppskrift på marshmallows fondant som man kan lage rose av. Marshmallows fondant er laget av Wenche Dolve ved Popupcake.

Wenche Dolve ved Popupcake deler sine kunnskaper i kakedekorering i bakeboka "Godt å dele". 

Wenche Dolve ved Popupcake deler sine kunnskaper i kakedekorering i bakeboka "Godt å dele". 

300 g marshmallows
2 ss vann
2 ss Flott

Varm dette i 90-120 sekund på 750 W i mikroovnen. Dette skal bli dobbel størrelse.

4-5 dråper Cotton Candy essens
500 g melis

Ha disse dråpene i rør godt til en glatt og smidig masse. Vend så inn melis til massen slipper bollen. Velv dette over på en silikonmatte og bruk deigskrappe til å blande massen til fondant. La alt hvile i en time, det beste er om du lar fondanten hvile over natten.

Deretter er det bare å lage rosen etter resten av beskrivelsen i boka.

Beskyttende vinger over byen

Hvis du er på byen i Stavanger i helga kan det hende du møter Øivind Godal, iført Natteravnenes lett gjenkjennelige gule jakker. I hele 25 år har Natteravnene jobbet i byen for å skape ro på travle utekvelder. 

Det finnes natteravn-grupper over hele Norge. Her er ravner fra Stavanger på en  nasjonal konferanse i Bergen. 

Det finnes natteravn-grupper over hele Norge. Her er ravner fra Stavanger på en  nasjonal konferanse i Bergen. 

Tekst: Ellen Teigen Vinje
Foto: Øivind Godal og Tom Erik Eltervåg

 

I 25 år har natteravnene vandret gatelangs og vært tilstede som trygge og edru voksne i byen.
– Det startet med Kirkens bymisjon i Stavangers «Lysløypeprosjeket» før de et par år seinere ble del av de nasjonale Natteravn-nettverket som Trygg forsikring hadde tatt initiativ til, forteller leder for Natteravnene i Stavanger sentrum, Milena Suboticki.

Kanskje treffer du Øivind Godal helga? Her er han avbildet sist han var natteravn.

Kanskje treffer du Øivind Godal helga? Her er han avbildet sist han var natteravn.

Godal er teamleder for ravnene som patruljerer gatene fredag og lørdag denne helgen.
 – Noen kvelder er rolige, andre ganger går det i ett. Det varierer med været og dagen, fredagene er roligst, sier han.

Suboticki forteller at det i jubileumsåret er registrert 106 natteravner som hører til sentrum. I tillegg kommer 10 selvstendige grupper ute i bydelene, ofte knyttet til ungdomsskolene.

Selv begynte Godal som natteravn for snart fem år siden, da sønnen begynte på ungdomsskolen. Godal synes det er greit å se hvordan det er «på byen».
– Det er ikke nødvendigvis negativt altså, jeg ser at folk koser seg og at jeg ikke trenger å bekymre meg.

En annen natteravn er Jan Elvig. Han begynte også som natteravn mens ungene var på ungdomsskolen, for seks år siden. Nå som ungene er store går han natteravn i sentrum.


– Forskjellen på sentrum og bydelene er som natt og dag! Det er mye flere folk i sentrum, mye mer å ta seg av. I bydelene skjer det mindre, spesielt om vinteren, da trekker ungdommen inn.

 

Men ravnene går rundt i Stavanger både sommer og vinter.
– Vi er jo foreldre ... jeg tror det har en forebyggende effekt å ha voksne ute, sier Elvig.

Milena Suboticki forteller at jubilantene skal feires på mandag, da har hotellene Scandic Park og Scandic City gått sammen om fest for natteravnene.

 

 

Gratis rettshjelp trues av kutt

 De som trenger det aller mest kan bli hardt rammet om regjeringens forslag til kutt i rettshjelptiltak går gjennom.

– Vi blir kontaktet av stadig flere både på telefon, på døra og når vi er ute og er oppsøkende, forteller Camilla Andersson (t.h) ved Gatejuristen i Stavanger. Nå kan det bli økonomiske kutt nasjonalt som vil gå kraftig utover arbeidet som blir lagt ned. Anne May Skårland (t.v) er jusstudent og jobber frivillig ved Gatejuristen. Foto: Borghild Gudmestad

– Vi blir kontaktet av stadig flere både på telefon, på døra og når vi er ute og er oppsøkende, forteller Camilla Andersson (t.h) ved Gatejuristen i Stavanger. Nå kan det bli økonomiske kutt nasjonalt som vil gå kraftig utover arbeidet som blir lagt ned. Anne May Skårland (t.v) er jusstudent og jobber frivillig ved Gatejuristen. Foto: Borghild Gudmestad

Tekst: Borghild Gudmestad

Gatejuristen i Stavanger kan bli hardt rammet der det er foreslått ett kutt på 27 prosent, samtidig øker behovet for hjelp i Rogaland. 

– Nå hadde vi trengt mer midler på grunn av økt pågang, og har søkt om tilskudd. I stedet risikerer vi kutt som kan utgjøre en halv stilling, forteller Camilla Andersson, leder av Gaterjuristen i Stavanger, som bistår både Stavanger, Sola, Sandnes og Haugesund.

De siste årene har pågangen økt betraktelig for dem som trenger gratis rettshjelp. Rettshjelpbehovet er stort.

– Vi blir kontaktet av stadig flere både på telefon, på døra og når vi er ute og er oppsøkende.

Gatejuristen får mange nye klienter på døren. Flere advokatfirma i Stavanger er mentorer for frivillige jusstudenter som jobber for Gatejuristen.

– Konfliktdempende

– Det er svært kostnadseffektivt å ha dette tilbudet. Blir det kutt betyr det noe for hvor mange frivillige som kan jobbe her, hvor oppsøkende vi kan være. Dessuten har vi god tillit i miljøet. Våre tjenester er konfliktdempende blant en veldig sårbar gruppe. Det er viktig å ta vare på de tiltakene man har, sier Andersson.

Anne May Skårland er jusstudent og er frivillig hos Gatejuristen:

– Vi er med og avlaster statlige og kommunale kontor med våre tjenester. Mange setter enormt pris på hjelpen vår, sier Skårland.

– Hårreisende

Tom Erik Eltervåg, leder av salgskontoret til Asfalt i Stavanger, møter mange av dem som bruker Gatejuristene sine tjenester. De siste årene har forespørslene økt kraftig.

– Jeg har mye kontakt med Gaterjuristen. De kommer innom her og jeg sender mange selgere opp til dem, forteller han.

Han fortviler:

– At de som er nederst på rangstigen i samfunnet skal få det verre, det synes jeg er ganske hårreisende. Gatejuristen jobber «raua av seg» for å hjelpe. Blir det kutt nå er det tragisk, det vil gå hardt utover mange rusavhengige.

Han er ikke i tvil om at Gatejuristen sin hjelp er helt elementær for mange, og at det vil få store konsekvenser for mange om hjelpen blir kuttet. 

En bakebok verdt å dele

Nå gleder selgerne i Rogaland seg til startskuddet for årets bakebok fra Gatemagasinet Asfalt. Boka kommer i salg fredag 3. november.

 

                                                                 Tekst: Ellen Teigen Vinje

BAKST: Bakeboka «Godt å dele» er full av fristelser både for den som liker søtt og sunt, grovt eller glutenfritt.

– Selgerne gleder seg veldig. De har store forventninger siden salget av kokeboka i fjor gikk så bra, sier Tom Erik Eltervåg ved salgskontoret i Stavanger.

asfalt_forside - bilde.jpg

–  De forteller at salget av boka gav dem en god og grei jul, blant annet med anledning til å kjøpe julegaver, fortsetter han.

Fjorårets kokebok «Det rumler i magen» gjorde stor suksess rundt om fylket. Det finnes salgskontorer for gatemagasinene og bøkene fra Haugesund i nord til Egersund i sør, og til sammen tilsvarte salget av boka en plass på bestselgerlistene, hvis bøkene hadde blitt solgt i bokhandel.

– Boka var først og fremt laget for å gi selgerne er verdig inntekt, på lik linje med magasinet. At de får tjene litt mer før jul er en ekstra bonus, forteller daglig leder for Stiftelsen Gatemagasinet i Rogaland, Christine Midbøe.

I årets bakebok har lokale konditori og bakeri i Rogaland raust bidratt med sine oppskrifter. Selgere bidrar med matminner og poesi, og dyktige fotografer har illustrert boka med fristende og nydelige bilder.

Ansvarlig redaktør Borghild Gudmestad er stolt over lekre bilder og flotte oppskrifter som har noe å by på for alle.

– Det er lagt ned stor innsats i hele produksjonen. Flere selgere har også delt sine matminner, som er nydelig fortalt. En av selgerne har introdusert hvert kapittel med dikt. Selgerne gleder seg veldig til å selge denne boka.

Midbøe føyer til:

– Boka er en også en anledning for et møte mellom mennesker som vanligvis ikke er på samme arena. Baksten i boka er god å dele. Boka er god å dele, som en gave til deg selv eller andre.

– «Ikkje måde på»

Helge Røysland jobber på Attende. Nå ruver han på et kunstverk på Kannik skole. Foto: Borghild Gudmestad

Helge Røysland jobber på Attende. Nå ruver han på et kunstverk på Kannik skole. Foto: Borghild Gudmestad

Helge Røysland har i over 25 år gjort en viktig jobb for samfunnet. Onsdag ble ansiktet hans avduket som streetart på en hel vegg på Kannik skole.

– Jeg har fått gullklokke også! forteller Helge fra arbeidsbordet sitt på Attende på Forus.

– Hva tenker du om at du nå er på veggen til Kannik skole? 

– «Ikkje måde på! » sier han.

Helge har jobbet trofast i mange år for Attende. Han pakker skruer i poser, og makulerer dokumenter. Han gjør en viktig og god jobb som mange ikke ser. Onsdag fikk han æren av å se seg selv på en hel vegg på Kannik skole etter å ha møtt den kjente australske kunstneren Sam Bates, alias SMUG, som er kjent for sine fotorealistiske motiv. Prosjektet har fått den internasjonale arbeidstittelen Social inclusion throug streetart.

Leif Kristian Thorvik ved Attende skryter av Røysland og det denne gruppen bidrar til av verdiskapning i arbeidslivet.

–  Personer med nedsatt funksjonsevne er en glemt ressurs i arbeidslivet. Mellom 2000-5000 er på ventelister til jobb og sitter hjemme, det er ikke mye verdig liv. Denne gruppen fortjener mer oppmerksomhet, vi vil heller fokusere på muligheter enn begrensninger. Disse menneskene ønsker ikke å være en byrde, men heller en ressurs. Vi ønsker å gjøre dem synlige blant oss. Denne veggen på Kannik skole vil stå som et monument for inkludering i arbeidslivet. Det er en veldig fin måte å løfte disse menneskene frem på, sier Thorvik.

Mange av dem som jobber for Attende og andre tilrettelagte bedrifter gjør en viktig jobb som mange ikke er klar over. Dette ville Attende, Kannik skole og NuArt få fram i sitt samarbeid.

Attende ønsker å bygge ned fordommer og fokusere på inkludering av mennesker med nedsatt funksjonsevne.

James Finucane er daglig leder ved NuArt. Han understreker også viktigheten av inkludere og gjøre denne gruppen arbeidstakere mer synlige i samfunnet.

– Mange blir usynlige, på denne måten kan vi være med på å gjøre denne gruppen mer synlige. De har ikke samme stemme til å uttrykke seg, men det får de her, sier han.

Helge Røysland på jobb på inkluderingsbedriften Attende. I over 25 år har han vært i jobb. Foto: Borghild Gudmestad

Helge Røysland på jobb på inkluderingsbedriften Attende. I over 25 år har han vært i jobb. Foto: Borghild Gudmestad

GLEDE ER VIKTIG FOR MENTAL HELSE

Psykisk helse har vi alle. Verdensdagen for psykisk helse markeres hvert år i oktober. I år er temaet «Noe å glede seg over», glede styrker vår psykiske helse.  

Vi har spurt tre på gata om hva de gleder seg over.

Tekst og foto: Ellen Teigen Vinje

turfyr.jpg

Fredrik Askeland, Tysse
(student/jobber)

: Hva gjør deg glad?
-  Å oppleve mestring gir meg glede. Og være sammen med familie, føle tilhørighet. Være i naturen. Og være sammen med venner og gjøre kjekke ting sammen med dem. Akkurat nå skal jeg begge deler, møte noen venner på Tau og gå fjelltur til Viglesdalen.

: Hva gjør du når du vil glede andre
– Kanskje jeg inviterer noen på middag. Å si noe positivt er viktigst,  eller bare gi et smil.

: Hva gleder du deg til?
– Jeg gleder meg til å treffe vennene mine på Tau og dra videre på tur. Kose meg og koble av.

: Hva tenker du om begrepet ”alle har en psykisk helse”? 
– Alle har psykisk helse. Alle har medgang og motgang, alle opplever det. Det som er viktig er å sette ord på d

henning og gunda.jpg

Henning, Stavanger
(Asfalt-selger)

: Hva gjør deg glad?
– Jeg gleder meg over hunden min, Gunda, og over jobben som Asfalt-selger. Jeg liker å kjøre motorsykkel, og kjørte hver dag i sist uke. I dag regner det, så da blir det Asfalt.

: Hva gjør du når du vil glede andre?
– Da kan det godt hende at jeg skryter av dem.

Hva gleder du deg til?
– Jeg gleder meg til å kjøre motorsykkel, og kose meg med hunden min.

: Hva tenker du om begrepet «alle har en psykisk helse»?
– Selvfølgelig har alle det! Jeg er frisk generelt, men ser mange som ikke er det.

_MHA7152.jpg

Trioen på hjørnet
F.v. Rita Myrnes, Mo i Rana / Søgne (jobber), Hanne Arstein, Sandnes (student), Vidar Arstein, Mo i Rana / Sandnes (jobber)

: Hva gjør deg glad?
Hanne: – Skolen. Der har jeg masse venner, det er kjekt. Mye sosialt. Og spillkveld med familien, da vinner jeg ofte.
Vidar: – Gleden er en espressomaskin (ler). Og god helse, god mental helse.

: Hva gjør du når du vil glede andre? 
Hanne: – Hvis det er mamma jeg skal glede, da er det blomster, en klem, et smil.
Rita: – Jeg kan ta initiativ til noe, sende sms og be folk på spillekvelder, for eksempel.
Vidar:–  Vi burde gå mer bort til hverandre, gi et klapp på skulderen og si noe positivt.

: Hva tenker du om begrepet «alle har en psykisk helse»? 
Vidar: – Det er trist at psykisk helse er tabu. Her i Stavanger, oljebyen, her blir mennesket sett på som en økonomisk ressurs fremfor et menneske. Ressurser risikovurderes, og det er trist om psykisk helse blir vurdert som en risikofaktor. Det burde være vanlig å kunne si at man sliter.
Hanne:  – Det er dumt at mange jenter har dårlig psykisk helse.
Rita: – Det er så herlig med datteren min, hun er fornøyd med den hun er. Hun er fornøyd med «greit nok» i stedet for «best.»

Feirer ti år med jobb og fellesskap i Haugesund

Roger Guttormsen (til høyre) er både Asfalt-selger, og er med ryddegjengen. Begge tiltakene blir drevet av tiåringen «I Jobb». Knut Ekroll til venstre er frivillig og bidrar gjerne med hjemmebakt eplekake under pausene. 

Roger Guttormsen (til høyre) er både Asfalt-selger, og er med ryddegjengen. Begge tiltakene blir drevet av tiåringen «I Jobb». Knut Ekroll til venstre er frivillig og bidrar gjerne med hjemmebakt eplekake under pausene. 

                                                                      Tekst: Ellen Teigen Vinje

Mange har tatt del i arbeidsfellesskapet «I Jobb» i Haugesund siden lavterkskeltilbudet ble startet for ti år siden. I dag var det jubileumsfeiring.

Bjørn Nyrud er en av dem som har vært med i ti år, mens Roger Guttormsen er både Asfalt-selger og er aktivt med i ryddegjengen.

– Det er jo velkjent at når du får rusproblem blir det fort avstand til vanlig arbeidsliv. «Med I Jobb» kan man ha tilnærmet normal rytme i hverdagen, det er veldig bra, forteller Nyrud.

Forholdet til arbeidslivet ble holdt fast med «I Jobb». Han har nå vært rusfri i tre år, der I Jobb har vært avgjørende.

For ti år siden startet Kirkens bymisjon i Haugesund opp tiltaket «I Jobb,» et lavterskeltiltak der rusavhengige kan få arbeidserfaring. I begynnelsen kunne man tilby to jobber, salg av Asfalt-magasinet og rydding av søppel rundt om i byen. I dag har Asfalt eget salgskontor, og  ryddegjengen har uniformer og garderobeplass hos Bymisjonen.

Roger Guttormsen er både Asfalt-selger og er med i ryddegjengen.

–  Noen av deltagerne var skeptiske til uniform til å begynne med, men i dag er folk fornøyde, forteller Guttormsen.

De som er med opplever også at de får mer respekt, folk som kanskje ville unngått dem som rusavhengige tidligere, kommer nå bort og gir dem klapp på skulderen.

I løpet av de ti årene som er gått, har «I Jobb» utvidet virksomheten med park- og hagepleie, og Engleverkstedet hvor det produseres glassengler og vaser av resirkulert materiale Nyrud har en sentral rolle i Bymisjonens produksjon av vaser av resirkulerte flasker.

Mercedes Aarvik er leder ved «I Jobb».

–  Selv om «I Jobb» er et lavterskeltilbud, er det faktisk en skikkelig jobb, vi har krav og forventninger, sier Aarvik, og legger til:

– Det er en tillitserklæring. Oppdragsgiverne stiller krav, og vi skal levere, sier hun, og røper at de blant annet har en stor ordre på over tusen flaskevaser fra Dråpekolleksjonen.

I dag feiret «I Jobb» jubileet og sine arbeidere.

 

TI ÅR: Bjørn Nyrud er nå rusfri. Han har vært med «I Jobb» helt fra starten av. 

TI ÅR: Bjørn Nyrud er nå rusfri. Han har vært med «I Jobb» helt fra starten av. 

– Målet er at ingen skal droppe ut av forskingstudier

-  Mobilen er et billig og effektivt verktøy, der trikset er å ikke gi opp hvis ikke svaret fra deltagerne kommer samme dag. Vi sender sms og vi sender påminnelse. Hvis vi ikke får svar, ringer vi. Er telefonen slått av, ringer vi til noen som kjenner vedkommende, sier rusforsker Thomas Solgård Svendsen ved KORFOR.

 

asfalt bilde.jpg

Han jobber i et langtidsstudie om rusavhengighet og bedring av hjernefunksjoner og livet generelt, som har pågått siden 2012. Studien skal fortsatt pågå i mange år, men den kan allerede vise til oppsiktsvekkende resultater når det gjelder deltagelse. Etter fem år er fortsatt rundt 80 prosent av deltakerne fortsatt med.

 

-  Når mange deltagere dropper ut fra forskningsstudier blir det vanskelig å komme frem til solide resultater, derfor er det viktig å utvikle gode verktøy og arbeidsmåter for å kunne holde kontakten med folk. Det samme gjelder på alle andre områder der det er viktig at folk holder kontakten, for eksempel hos NAV, hos likemenn eller hos ruskonsulenter. For å hjelpe hverandre til å gjøre store endringer i livene våre, trenger vi kontakt med stabile personer over lang tid. I dette arbeidet er effektive verktøy avgjørende. Disse finnes allerede, det er bare å bruke dem, sier Svendsen.

 

Forskningsgruppen hos Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) har utviklet verktøy for å holde kontakten med deltagerne over lang tid. Verktøyene handler om å lage avtaler når det passer deltagerne, og minne om avtalene både en og fire ganger. Med en liste over folk som kjenner deltageren er det mulig å få kontakten tilbake med deltagere som for eksempel har en knust telefon eller mangler penger på kortet.

– Ved å spre informasjonen om studien i sosiale medier og på forskjellige samlinger skaper man engasjement for studien sammen med deltagerne. Det er jo lettere å holde kontakten med folk hvis den det gjelder finner en mening i å delta.

 

Les mer: 

Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR)

Norsk introduksjon til forskningsartikkelen om langvarig kontakt og Stayer-studien

Forskningsgruppens artikkel: How to Maintain High Retention Rates in Long- Term Research on Addiction: A Case Report

I filmen forteller Thomas Solgård Svendsen hvordan de gikk frem  for å holde kontakt med deltagerne i studiet.

Vipps - så var bladet betalt

Selgere med Vipps: Sissel (øverst til venstre) , Willliam og Frida

Selgere med Vipps: Sissel (øverst til venstre) , Willliam og Frida

 

                                                  Tekst: Ellen Teigen Vinje

–  Jeg har ikke kontanter, sier folk. Jeg tar Vipps, sier jeg. Da blir de glade, forteller Frida fra Stavanger.

Nå har også selgerne i Sandnes fått Vipps. Snart har alle salgskontor Vipps-selgere.

– Vi har store forventninger, sier Rune Skøyen hos byprestene som driver salgskontoret i Sandnes.  

– Vipps har vært tilgjengelig for privatpersoner en stund, men for mange Asfalt-selgere har det ikke vært mulig å ta i bruk denne betalingsordningen for mobil, forteller salgsleder ved Asfaltkontoret i Stavanger, Tom Erik Eltervåg. Man må blant annet ha bankkonto og mobiltelefon for å laste ned Vipps-appen.

Gatemagasinet Asfalt har nå fått en ordning der selgeren kan ta imot mobilbetaling uten å engang å ha mobil selv. Kjøperen sender betaling for magasinet med sin egen mobil til selgerens konto på Asfaltkontoret. Der kan selgeren hente ut kontanter eller nye blader.

– En del selgere hadde tidligere mCash, en betalingsordning for mobil som nå er nedlagt. Denne ble mindre brukt, kanskje fordi det var færre kjøpere som hadde denne appen, tror Eltervåg.

Nå har flere aktører i bankmarkedet samlet seg om Vipps, og bedriftsavtalen gir nye muligheter for selgerne.

– På de to ukene selgerne i Stavanger har hatt den nye Vippsordningen er det blitt betalt like mange blader med Vipps som med mCash i et helt år, sier Eltervåg.

Nå blir det spennende å se hvordan markedet tar imot Vipps i Sandnes.

–  De ivrigste selgerne har spurt etter dette lenge, jeg tror nok de blir fornøyd, sier Skøyen.

Gatemagasinet i Rogaland ser fram til at kjøpere i andre deler av Rogaland skal snart også kunne betale Asfalt-bladet med et tastetrykk.

Christine Midbøe er daglig leder for Stiftelsen Gatemagasinet Asfalt i Rogaland.

– Hvorfor går vi over på Vipps?

– Folk har jo ikke kontanter lenger. Dette gjør vi også for å selge flere magasiner. MCash er også avsluttet. Vi tenker at dette vil bli en vinn-vinn situasjon for både selger og kjøper å bruke Vipps. Vi håper også at flere vil lese et magasin med ett godt innhold, sier Midbøe.

Det vil også fortsatt være mulig å kjøpe bladet med kontanter for de som ønsker det. 

Nytt Asfalt er ute

– Jeg har ansvar for alt fra strøm til delegering av oppgaver, forklarer Mai fra Haugesund. Hun er frivillig, og sentrumsforeningen har gitt henne ansvaret for lørdagsmarkedet i Haugesund.

Read More

Overdosearbeid blir trolig forlenget

Fortsatt er Norge et av de landene i Europa med flest overdosedødsfall. Ifølge Helsedirektoratet dør rundt 260 personer av overdose hvert år i Norge.

– For Stavangers del har vi kommet godt i gang med å implementere tiltakene i handlingsplanen og begynner å se resultater, forteller Marthe Kristin Helle, prosjektleder for det overdoseforebyggende prosjektarbeidet i Stavanger. 

– For Stavangers del har vi kommet godt i gang med å implementere tiltakene i handlingsplanen og begynner å se resultater, forteller Marthe Kristin Helle, prosjektleder for det overdoseforebyggende prosjektarbeidet i Stavanger. 

                                               Tekst: Marianne Bergset/ Borghild Gudmestad

13 kommuner deltar i et læringsnettverk for å utvikle tiltak som styrker det overdoseforebyggende arbeidet, der Stavanger er med. Erfaringene danner utgangspunktet for en veiviser om overdoseforebyggende arbeid, som skal kunne brukes av alle kommuner i landet.

Vernepleier og prosjektleder i Stavanger, Marte Kristin Helle, er glad for at Stavanger de siste fire årene har fått ekstra støtte til forebyggende rusarbeid, men mener det tar tid å skape endringer. Derfor håper hun på en forlengelse.

– For Stavangers del har vi kommet godt i gang med å implementere tiltakene i handlingsplanen og begynner å se resultater. Men endringer tar tid og dette er ikke arbeid som blir gjort på en to tre. Vi vil fortsette å jobbe med tiltakene uavhengig av om vi får videre støtte eller ikke, men vi håper jo på en forlengelse, sier hun. 

Taller på overdoser i Stavanger har de siste årene vært stabile, med unntak av 2015, da det var en markant økning i antall overdosedødsfall over hele landet.

Helsedirektoratet opplyser at blant fylker var Oslo, Buskerud og Telemark hardest rammet  av overdoser i 2015 i forhold til innbyggertall. I absolutte tall hadde Oslo, Hordaland og Rogaland flest overdosedødsfall.

– Tallene for 2016 er ikke klare enda, men så langt vet man at det i Stavanger var rundt sju overdosedødsfall. 

Både Helsedirektoratet og pilotkommunen Stavanger forventer at det vil ta tid å se resultatene av det forebyggende arbeidet, men ønsker å forlenge strategien, selv om det ikke har vært nedgang i overdoser så langt.

Helle ser god effekt av flere tiltak, som blant annet informasjon om- og utdeling av nesesprayen nalokson (motgift), opplæring i hjerte-lunge-redning og SWITCH-kampanjen.

–  Vi jobber aktivt med kameratredning og vet at ved å gi opplæring i HLR, og sørge for at så mange som mulig alltid har nalokson tilgjengelig, har liv blitt reddet.

Fire av fem dødsfall skyldes inntak av rusmidler med sprøyte. Derfor står SWITCH-kampanjen høyt på lista over viktige tiltak.

– Det går ut på å oppfordre rusavhengige til å røyke fremfor å bruke sprøyte. Dette i en kombinasjon med at mange også tar andre medikamenter, ofte det de får tak i og ikke vet nok om, kan være dødelig. Derfor er informasjonsarbeidet også en viktig del av arbeidet.

Kari Britt Åkre, seniorrådgiver i avdeling for psykisk helse og rus i Helsedirektoratet, kan melde om at de har anbefalt Regjeringen å forlenge strategien utover 2017.

– Alle tiltakene i Nasjonal overdosestrategi ble iverksatt i løpet av 2014 og 2015. Man antar at det ennå er for tidlig å se resultater av arbeidet. I likhet med trafikksikkerhetsarbeidet vurderer vi at overdosearbeidet må ha et langsiktig perspektiv, og at vi vil høste gevinster på sikt ved å opprettholde fokus og innsats over tid.

Verdens Overdosedag har markering flere steder i Rogaland torsdag 31. august. 

Kompasset i Sandnes

I Sandnes tilbys gratis terapi og rådgivning til unge mellom 14 og 35 år som har vokst opp med foreldre med alkohol- eller andre rusproblemer. 

Illustrasjonsbilde fra Blå Kors/Bjorn H. Stuedal

Illustrasjonsbilde fra Blå Kors/Bjorn H. Stuedal

Tekst: Marianne Bergseth

– Kompasset er et lavterskeltilbud rettet mot barn og unge i alderen 14-35 år, som har vokst opp i en familie med alkohol- eller andre rusproblemer. I 2016 hadde vi nesten dobbelt så mange henvendelser som i 2015 og vi ser de samme tendensene i år, forteller Håkon Hauge Johnsen, avdelingsleder og psykologispesialist.

Han forklarer at de fleste som kontakter Kompasset allerede har fått noe hjelp innen psykisk helsevern, men ikke nok.

– Mange bruker blant annet fastlegen eller helsesøsteren på skolen sin og blir deretter henvist videre. Men ofte er det omfattende å få den nødvendige oppfølgingen man trenger og det kan være lang ventetid.

Hittil har lavterskeltilbudet til Blå Kors hjulpet over 500 unge, bare i Sandnes. Kompasset har også avdeling i Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø og Lillehammer. 

– Dette er en gruppe som er vanskelig å få tak i fordi de har vært vant til å sette seg selv i andre rekke. De er mer opptatt av å hjelpe andre enn seg selv. Hos oss er det de det handler om, og det er deres behov vi snakker om.

Håkon Hauge Johnsen er avdelingsleder og psykologispesialist ved lavterskeltilbudet Kompasset i Sandnes. Et tilbud for de mellom 14 og 35 som har vokst opp med foreldre med alkohol- eller andre rusproblemer. Foto: Blå Kors

Håkon Hauge Johnsen er avdelingsleder og psykologispesialist ved lavterskeltilbudet Kompasset i Sandnes. Et tilbud for de mellom 14 og 35 som har vokst opp med foreldre med alkohol- eller andre rusproblemer. Foto: Blå Kors

Alle som ønsker det kan enten ringe, sende mail eller komme innom avdelingen på Sandnes, der de får tilbud om individuell rådgivning og behandling, eller i grupper, avhengig av hva de selv ønsker.

– Uten å ha markedsført oss noe særlig merker vi stor pågang bare på grunn av jungeltelegrafen. De som har vært her forteller det gjerne til venner og familiemedlemmer, som også kan ha godt av å prate med oss. 

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet lever over 90 000 barn og unge under 18 år i hjem der alkohol går vesentlig ut over det daglige funksjonsnivået. 

– De fleste som kommer hit har ventet lenge med å gjøre det. Det sitter ofte langt inne å kontakte oss fordi mange tenker at deres problemer ikke er store nok.

Johnsen opplever at mange føler at de ikke fortjener hjelpen og at andre trenger den mer enn dem.

– De har vært vant til at problemer bagatelliseres og dermed har det ofte ført til at de er usikre på seg selv og egne følelser. Her deles mange ulike historier og alle som har opplevd rusproblematikk i oppveksten i ulik grad får hjelp hos oss. 

Johnsen legger til at selv om det er en stor grad av arvelighet når det gjelder rusproblemer er det hovedsakelig de som er forsiktige med alkohol som kommer til Kompasset. 

Kompasset ligger sentralt til i i Langgata 10 i Sandnes. 

Kompasset ligger sentralt til i i Langgata 10 i Sandnes. 

– En del av de som kommer hit er bekymret for sitt eget forhold til rus og frykter samme utvikling. Oftest kommer unge som er i en overgangsfase, som går inn i et nytt parforhold eller som får barn. Det kan være spørsmål som "Hvordan kan jeg bli en god mor når ikke min var det?". Vi tilrettelegger så godt vi kan og tilbyr altså gruppesamtaler. Blant annet har vi en gruppe for mødre. 

Mange av de som kommer til Kompasset har altså ifølge Johnsen forklart at de allerede har vært innom psykisk helsevern, men at de der ikke nødvendigvis har fått den oppfølgingen de har hatt behov for. Ettersom alle behov er forskjellig tilbys derfor også ulik behandling. 

– Hos oss skal alle få den hjelpen de trenger, hverken mer eller mindre. Tre til åtte samtaler er det vanligste, men noen trenger mer og andre trenger mindre. Det kan også være at de har vært hos oss og kontakter oss igjen noen år senere. Vi er fleksible i vårt tilbud og tilrettelegger så godt vi kan. Noen kommer også hit med en venn eller sammen med søsken. Hos oss finnes det et godt tilbud for alle. 

 

 

Vi spør, Pia svarer

Pia Tjelta trives best rundt mennesker som får henne til å le, og hvor hun ikke trenger å late som.

Tekst: Jorunn Busk Foto: Arild Østin Ommundsen, fra filmen «Now it´s dark.»

: Hva betyr vennskap for deg?

– Vennskap betyr i grunnen alt for meg, og en sann venn vil man gjøre alt for og regne med at den vennen vil gjøre alt for deg også. Altså hva som helst. 

 

: Hvilke kvaliteter ser du etter i en god venn?

– De kvaliteter man ikke kan forvente av en bekjent, at de er helt ærlige og at de slipper det de har i hendene om du skulle trenge dem. I tillegg trives jeg best rundt mennesker som får meg til å le og som lett lar seg begeistre. 

– Jeg ser kanskje etter noen det er lett å prate med fordi det finnes en åpenhet der. Jeg er ikke så glad i måtte late som. Så jeg har vel sett etter folk som oppleves sanne. 

 

: Skuespiller Janne Formoe og magasinprofil Vanessa Rudjord har flere ganger proklamert sin venninnekjærlighet til deg offentlig. Hvordan synes du det er å få nære venner, siden du er en person som til stadighet er i medienes søkelys?

– Jeg opplever ikke det som et problem. De nære vennene jeg har, har jeg hatt siden før vi fylte tjue – og noen av dem enda lenger. 

 

: Opplever du ofte at folk vil bli venn med deg fordi du er kjent, og på hvilken måte merker du det i så fall?

– He-he, nei absolutt ikke. Det eneste jeg kan oppleve at noen mennesker kanskje er nysgjerrige, og det synes jeg bare er hyggelig. 

 

: Har du blitt venn med noen du aldri trodde du skulle like? I så fall hva skjedde?

– Hm... Nei. Jeg har hatt ganske god intuisjon når det gjelder hvem som ble mine nære, og felles for de alle er at det har fantes en umiddelbarhet i våre første møter, og en selvfølgelighet over det. 

 

: Har du noen gang ”slått opp” med en venn?

– Nei. Det har jeg heldigvis ikke trengt å gjøre. 

 

: På hvilke måter er du en god venn?

– Jeg tror jeg er en god venn fordi jeg mener vennskap er utrolig viktig. Kanskje viktigst av alt. Det er de bærekraftige relasjonene man bygger, som blir livsgrunnlaget vårt. 

 

: Når for eksempel skuespilleren Gwyneth Paltrow skriver til deg i sosiale medier og roser kjolene dine, er det vennskap? Meldingen ”i love YOU” fremstår jo veldig personlig.

– Haha, nei det er ikke vennskap. Det er en morsom gest. Ikke noe mer. 

Det gjærer i øst

På Fermenten i Stavanger øst er de i gang med en ny æra av matlaging. Her vil de ta tilbake de lokale sesongvarene, og gamle tradisjoner for bevaring av mat. Krokete grønnsaker er hjertelig velkomne. 

Tekst: Jorunn Busk Foto: Marius Vervik

I de gamle lokalene til Mathallen i østre bydel i Stavanger syder og bobler det i grønnsaker til gjæring, melk behandles og modnes til herlige oster, øl og kaffe brygges og te trekkes. Her holder «Fermenten» til, en samlebetegnelse for seks bedrifter som har tatt tilbake gamle mattradisjoner.

– Hvis du ser på tallene, så er det ingen segmenter innen mat som vokser så mye som det vi driver med. Ost og grønnsaker får støtte fra landbruksdepartementet, noe vi ikke kunne forventet for ti år siden, sier Lise Brunborg som driver Stavanger Ysteri, en av bedriftene på Fermenten.

NRK-programmet «FBI redder høna» i januar sparket liv i debatten om hva vi skal gjøre med krokete gulrøtter, og høner – som ingen lenger vil ha til middag. Bedriftene på Fermenten mener selv de representerer en motpol til matsvinn og langreiste råvarer, og starten på at mange forbrukere har begynt å tenke annerledes.

Alle produktene som lages på Fermenten, selges også her. Flere av bedriftene selger også varene sine andre steder i landet.

Meieriteknolog og ysteri-gründer Brunborg kjøper økologisk og upasteurisert melk direkte fra en lokal bonde. Dette er melk som ikke er varmebehandlet, og den er dermed ikke for salg til vanlige forbrukere.

– Forskerne ser jo nå at de gamle teknikkene som ble brukt i matproduksjonen gjorde at vi laget mat som var lettere for kroppen å ta opp. Nå spiser vi steril mat, og industrien går så raskt at vi ikke klarer å se at vi faktisk gjorde noe lurt før i tiden, mener Brunborg.

Nå er vi vant til å finne eksotiske råvarer i butikkene hele året.

– Før var det ikke slik, og mange glemmer de herlige sesongvarene som dyrkes i Norge. Som grønnkål, poteter, gulrot – og ikke minst kålrabi som er proppfull av C-vitaminer. Hvorfor ikke spise den i stedet for en appelsin, spør Brunborg.

Fermentering av mat var en vanlig måte å konservere mat før kjøleskapet kom, kan Fermenten-driverne fortelle – men du må flere generasjoner tilbake. I hyllene på Fermenten finner du i tillegg til melkeproduktene, glass med surkål i forskjellige utgaver, samt en variant kalt kimchi. Disse inneholder naturlige melkesyrebakterier som skal være gode for tarmsystemet.

– Mange lurer på hva de skal gjøre med maten vi selger her, og hvordan de skal bruke den. Så vi driver mye opplæring, sier May Tone Johnsen fra bedriften Eimealt.

Det er Eimealt som står for surkålen, samt drikken kombucha. En fermentert te som de senere årene har blitt veldig populær både i Norge og utlandet.

– Når det gjelder matsvinn, så skjer det meste svinnet før grønnsakene kommer til oss. Vi i Eimealt kjøper grønnsaker fra grossist som allerede har hevet ut de krokete gulrøttene. For oss spiller det jo ingen rolle om de er krokete eller rette, for de skal raspes og kuttes i småbiter uansett, sier Johnsen.

Kinakål som brukes til koreansk kimchi kommer dessuten individuelt pakket i plast.

– For oss er jo det helt unødvendig, og det skaper bare mer arbeid når vi må ta av plasten på hvert enkelt kål, sier Johnsen.

I tillegg til ost og grønnsaker, er Fermenten også tilholdssted for MrNorman Bryggebutikk, som drives av Craig Norman, samt kaffeprodusenten Lervig Kaffe. En gang mellom mai og september flytter også bakeriet Jakobs Brød inn i lokalene.

– Her skal vi skape en smeltedigel av fermentering når vi er ferdige, slår Craig Norman smilende fast.

Norman arbeider for tiden med å få på plass et bryggeri, som skal stå ferdig til juni.

– Vi selger ingredienser til hjemmebrygg, og holder kurs i brygging. Hjemmebrygg av øl og sider tar helt av, og de som har begynt å brygge fatter også ofte interesse for de andre produktene vi har her og ønsker å lage sin egen yoghurt eller annen mat, sier han.

– Den oppmerksomheten som er rundt norsk ost for tiden er helt fenomenal!
— Gunnar Waagen, styreleder i Norsk Gardsost.

Gunnar Waagen er styreleder i foreningen Norsk Gardsost, som jobber for bevaring og videreutvikling av norske tradisjoner for håndverksmessig foredling av melk. Han synes vi nå opplever et fantastisk oste-eventyr i Norge.

– Den oppmerksomheten som er rundt norsk ost for tiden er helt fenomenal, sier han.

Waagen synes det er mange paradokser når det kommer til matprodusering, og at mange små produsenter har hatt det vanskelig fordi de har fått for strenge krav til pris og leveringsdyktighet. Nå er det dog i ferd med å løsne.

– Det å være i stand til å få opp mattrendene som forbrukerne hiver seg på ved å produsere norske varer er kjempepositivt. Jeg opplever at den norske forbrukeren er glad i alle som vil være med å se på et alternativt matmarked. Dette er ekte mat, slår han fast.

Emballasjen på produktene bidrar både til at grønnsaker blir spist opp, samt holde på kvaliteten, ifølge Bamas informasjonssjef Hanne Linnert.

– Emballasjens viktigste oppgave er å ivareta kvaliteten, og unngå at produktet tørker inn slik at svinnet reduseres fra innhøsting, under transport og helt frem til det øyeblikket produktet blir spist eller bearbeidet. Dette gjelder også kinakål, og gjelder enten det selges til butikker eller bedrifter, sier Linnert.

Krokete gulrøtter og små løk blir altså brukt ifølge Bama, blant annet i ferdigsalater, grønnsak-wok, rotmos og fløtegratinerte poteter.

– Volumet av «usorterte produkter» i ferskforedlede varer er tredoblet de siste årene. Det som ikke kan benyttes i produksjon går til dyrefor, framholder Linnert.

 

 

Holder åpent i sommer

I fjor var salgskontoret til Asfalt i Stavanger sommerstengt, men til stor glede for mange ivrige selgere holder Ester F. Aasland fortet i år. 

 

Tekst og foto: Marianne Bergseth

– Jeg er sosionomstudent og har vært i praksis her hele vårsemesteret. Nå skal jeg jobbe her de neste to ukene, sammen med mange engasjerte frivillige. Det gleder jeg meg veldig til, forteller Aasland. 

Hun er sosionomstudent ved UIS og har dette vårsemesteret hatt praksisplass ved salgskontoret i Stavanger. Nå skal den blide jenta fra Bergen sørge for at Asfalt-selgerne ikke kommer til stengt dør i sommer. 

– Det blir veldig kjekt, det er mange hyggelige mennesker her. 

Tidligere intervju med Aasland finner du her

At kontoret i år holder åpent betyr mye for Asfalt-selger Gisli. Han ønsker nemlig å jobbe så mye som mulig i sommer. 

– Jeg har akkurat kommet ut fra behandling og er klar for å jobbe. Å selge Asfalt er en stor del av aktivitetsplanen min, så da er det godt at det holdes åpent her. 

Kontaktinfo og åpningstider ved alle våre salgskontorer finner du her